Ferskistips

Det er årsmøtetid. Årsmøtetid betyr valgprosess. Valgprosess betyr prating i korridorene og ikke minst prating med valgkomité. Det er en nervøs samtale. Du vil jo helst gjøre et godt inntrykk. Det er jo ikke uten grunn du er der. Der på nervøssiden av cafébordet. Med de tre som du til vanlig kjenner så inderlig godt ovenfor deg. Trafikken raser forbi utenfor vinduet. Tankene raser rundt i hodet ditt. De tre som plutselig er noen andre. Godt skuespill fra de tre. En er iskald og skeptisk, en irritert og kritisk, en snill og hjelper deg fram.
Jeg vil nå prøve å gi deg noen verktøy for å gjøre ett best mulig inntrykk for de tre. Gjøre deg best mulig forberedt. Jeg vil ta for meg noen spørsmål de gjerne vil ha svar på, selv om de kanskje ikke formulerer spørsmålet akkurat slik jeg gjør her. I tillegg vil jeg prøve å peke på ting du kanskje ikke ville tenkt over ellers, men som du gjør et bedre inntrykk hvis du tenker over. Jeg gir deg valgkom. 1-2-3.

1. Forbered deg godt. Gjengangerspørsmålene du får lengre nede er spørsmål jeg av erfaring kan si at du sannsynligvis vil få, så tenk ut et svar på dem. I tillegg til å være godt forberedt, er det viktig at du gir av deg selv og er ærlig. Valgkomitéen vil i løpet av den halvtimen de møter deg, prøve å bli best mulig kjent med deg. Det er din oppgave å gi dem premissene for å bli kjent med deg.

2. Svar du trenger å ha klar. Det er ikke sikkert at spørsmålene fra valgkomitéen er formulert akkurat slik som her, men det er disse svarene de er ute etter. Og du møter selvfølgelig forberedt. En fellesnevner for spørsmålene du får er at de er ganske åpne, slik at du skal få mulighet til å gi av deg selv. Husk ærlighet ovenfor deg selv og valgkom hele veien.
Hvem er du? Prøv å trekke ut essensen. Hva brenner du for, hva bruker du fritiden på, hvilket nettverk har du. De er ikke interessert i å høre om kjæledyr og ferieturer her.
Kan du nevne noen positive og negative egenskaper ved deg selv? Her bruker jeg å starte med de negative. Vis selvinnsikt, og igjen ærlighet(!). Ikke prøv å snu de negative egenskapene du har valgt deg ut til å bli positive. Når du kommer til de positive må du ikke være redd for å framheve deg selv. Nevn flere positive enn negative.
Hvem er du i gruppa? Her er noen forslag: lederen, do-ern, den som trenger noen å støtte seg på, den som er lett å samarbeide med, den stille, regelrytteren, initiativtakeren, den med gode ideer, organisatoren. Dette er et spørsmål om hvilken plass du vil ta i styret du stiller til. Ikke si det du tror de vil høre, men det som er sant.
Hvem samarbeider du godt med? Hvem samarbeider du dårlig med? Her kan det godt også komme spørsmål om enkeltpersoner. Tenk over dette. Hvem vet du stiller til samme styre? Hvem vil stille til leder? Hvordan samarbeider du med vedkommende?
Hvem er du i sosiale sammenhenger? Her skal ikke jeg komme med så mange forslag. Det er ikke sikkert du får dette spørsmålet, men det er greit å ha tenkt over det.
Hva er din motivasjon for å stille til dette styret? Dette spørsmålet får du for at valgkom. skal kunne plukke ut ulike mennesker, med ulike mål. Tenk over svaret.
Hvor mye tid vil du prioritere til dette arbeidet? Ærlighet, ærlighet, ærlighet!

3. Tips og tips under selve intervjuet. Nå er ikke tidspunktet for å være «fashionably late», men heller ikke for tidlig ute. Valgkom. har sannsynligvis flere intervjuer fortløpende, så kom presis. Er du fem minutter tidlig ute, finn deg et gatehjørne å heng på. Når du kommer inn, tar det sju sekunder for valg.kom å danne seg et førsteinntrykk. Selvsikkerhet er stikkordet her. Det kan være lurt å kle deg pent, men ikke pyntet. Ha på deg noe du føler deg bekvem i. Når du har kjøpt deg kaffe, legger du lommebok, mobil og eventuelle tyggispakker/snusbokser på bordet. Ha mobilen på lydløs, og bare la den ligge der. Ikke sjekk klokken, ikke fikle med glidelåser. Dette er typiske tegn på nervøsitet, og nervøs er du vel ikke? Husk også å smil og vis god holdning.
Når utspørringen begynner, ta deg noen sekunder når du får spørsmålet til å tenke ut svaret, heller enn å bruk disse sekundene på ehhmmm-ing mens du svarer. Svaret bør være kjapt og konkret, ikke trekk ut tiden. Vær vittig, men ikke morsom. Seriøs, men ikke alvorlig. Til slutt, ikke la deg stresse!

Helt til slutt; det kan være en ide å ta en typeindikatortest før intervjuet. Dette kan på en annen måte gjøre deg bevist på egne egenskaper. Her er det viktig at du ikke refererer til testen.

Lykke til!

Jeg sitter her med skrivesperre og tenker hvor jeg skal starte. Det er så mye jeg føler jeg burde fylle bloggen min med. Så mange ting som jeg ikke er helt sikker på om jeg forstår selv engang. Så mange systemer og begreper. Så mange ord å skrive. Ideer. Gode formuleringer. Ting jeg har tenkt på bussen, eller i et stille øyeblikk på skolen. Så er det alle ordene jeg må putte rundt den ene velformulerte setningen for at det skal være et blogginnlegg.

Hvorfor begynte jeg egentlig på denne bloggen i utgangspunktet? Jeg tror det har noe med mitt engasjement å gjøre. Og gleden jeg har av å se andre engasjerte. Unge, potensielt lovende. De trenger bare noen til å hjelpe dem på veien. Til å svare på de «dumme» spørsmålene, til å gi de små tipsene som gjør at de når litt lengre. Tipsene som gjør at de blir sulten på mer. Tipsene jeg ønsker å gi.

Jeg har mange ganger reflektert over hvor mitt engasjement startet. Hva var starten på eventyret? Var det når jeg for første gang stilte til valg, eller den gang loddtrekning, til elevrådet i førsteklasse? Eller kanskje når jeg i en alder av 13år fikk min første jobb? Var det når jeg utnevnte meg selv til kaptein på håndballaget? Om det ikke var engasjement, var jeg i alle fall dedikert. Gikk inn for det fullhjertet, selv om jeg ikke alltid lyktes. Mentaliteten min har alltid vært å gjøre ting skikkelig, eller la være.

Da jeg var 14år, var jeg vara til elevrådet. Bestekompisen min var mer populær enn meg i klassen, så jeg var bare vara. Det hadde jeg for så vidt blitt vant til. Bestandig nest best. Han var bedre enn meg på skolen, i sport, mer populær, i det hele tatt. Jeg tror det var det som drev meg. En dag kom han og fortalte at han skulle få «politisk fravær» dagen etter for å dra på en konferanse i byen. Noen vi ikke hadde hørt om som hadde invitert elevrådet til noe vi ikke viste hva var som skjedde en plass vi ikke viste hvor var. Eller noe sånn. Jeg ville også dit, ble nysgjerrig med en gang. Retorikeren i meg ba ham om å spørre om jeg også kunne dra. Sa til ham at jeg ikke ville ha prøven klassen skulle ha dagen etter. Bestekompisen i ham sprang til elevrådslæreren og spurte om jeg kunne bli med. Kan tenke meg hun tok et par telefoner eller sendte en mail, for dagen etter sto jeg på trappa til Tvibit, klar for Ungdomskonferanse.

På Ungdomskonferansen ble jeg valgt inn i Tromsø Ungdomsråd. Problemet var bare at bestekompisen min også ble det. Ikke engang her skulle jeg få være bedre enn ham. Når vi skulle konstituere leder og nestleder, stilte jeg til valg som leder. Jeg og ei annen. Bestekompisen min ville heldigvis ikke. Etter to avstemninger med stemmelikhet, fant jeg ut at hun var en bedre kandidat enn meg. Eldre, mer erfaren, kulere. Jeg gjorde det man aldri(!) må gjøre; stemte på motkandidaten. Det gikk slik det måtte, og jeg tapte valget. Kanskje like greit. Jeg fikk mine muligheter senere.

Der har dere det. Historien om første gang jeg lot mitt engasjement få fritt spillerom. Siden den gangen har jeg fått en ny motivasjon. En ny drivkraft. Et nytt rusmiddel. Å skape noe. Ikke nødvendigvis for meg, men like mye for andre, som andre kan ha glede av. Det er vel det jeg prøver på nå også. Skape redskapet for at også du skal kunne ruse deg på organisasjonsarbeid.